torsdag 16. april 2009

Livet i Norge...

Det slår meg at jeg ikke har blogget noe siden jeg kom hjem fra Kina, men allikevel har jeg endret bloggoverskriften til Livet i Norge. Men det har nok sine enkle grunner til at jeg ikke har skrevet noe ennå, der i blant at det ikke er stort å fortelle. Det er ikke noe liv i Norge. Jeg er på stedet hvil - og det blir jeg ufattelig rastløs av! Jeg har en intens trang for at det skal skje noe snart, hva som helst...behøver ikke være noe stort som å reise verden rundt eller vinne million på million i lotto sånn at jeg kan reise verden rundt på ubestemt til...men noe annent enn jobbing og lesesalen. Det holder med mindrestore begivenheter...bare det å kjøpe nye sko, surre rundt på loppis og ta et par glass i sola, er stas nok for meg...til jeg vinner i lotto og kan loffe verden rundt!
Så lørdagen den dag blir det tipping på storgevinsten, loppis og for så å dra ut på byen i nye sko og med et par glass i hånda :)

mandag 15. desember 2008

Pakka kofferten...

Jeg kan ikke tro det, semesteret er over! Kina er over for denne gangen! Jeg drar hjem i morgen...I MORGEN!! Det er en blanda følelser, men tror det er mest glede! Jeg er super glad for at semesteret er over...som de av dere som var på festen på fredagen hos gutta nok fikk med dere! Og jeg er glad jeg drar hjem til jul, som jeg ikke gjorde sist gang...Men jeg er tris over at jeg må dra fra Kina, uten å ha fått reist og besøkt gamle venner i sør!

Men mye har jeg lært i løpet av de siste 6 mnd, og la meg ta en reise i tid og reflektere litt over disse tingene for dere:

1. Aldri, aldri skal jeg noen gang studere på Beijing Universety igjen...ja, kanskje jeg snakker litt snarlig nå...men makan til arbeidspress på studentene, nei...ikke noe for Chrissa!

2. Jeg skal tilbake til Kina...Som overskriften på en eksamensstil jeg skrev her om dagen; Norge og Kina - mine to favorittland!

3. Jeg har lært masse kinesisk....som nok er takket være det enorme arbeidspresset...

4. Jeg liker baozi (kinesisk mat - dumplings aktig)

5. Lært at quiz er gøy...stemmer, det går ikke et blogginnlegg uten å nevne quiz!

6. Neste gang skal jeg legge noen ekstra kroner i å kjøpe en sykkel, skader overhode ikke, og det vil spare meg for masse frustrasjon! Selv om det står "Chinas best brand" skal jeg ikke la meg lure. Åh, nei du...Av erfaring betyr dette egentlig "forbanna mannshit"!!

7.Marie er en av beste romkameratene jeg kunne ha hatt...om man tenker på mitt mindre blide humør om morran! Kommer til å savne deg!

8. Det er ikke skummelt å bli 25 år...det føles akkurat som å være 24 år faktisk...Beklager Kin2210, at dere måtte ha hørt på all sytet med at jeg skulle bli 25 år...det var en fase...den er over! Nye Chrissa is in town! Hun ser alltid på prøveresultatene sine med en gang, og ikke utsetter det, og hun snur og vrir ikke på meninger, EKS; Han sier: "Oy, den jakka var litt stor Chrissa!" Jeg sier: "HÆ! Sier du jeg er feit!"

再见....noen bilder under!

黄山, det gule fjellet

普通Fredrik

Mandarin mannen/Gjengen/安德


故宫,Forbudte by

Ballong Marie, 玛丽


Hjem

Beijing University

torsdag 4. desember 2008

Kloakken fryser til is...

Er det ikke litt urovekkende at i løpet av de 95 dagene jeg har vært her i Beijing, så har det ikke regnet en eneste gang, ikke så mye som en dråpe...men allikevel så er det sølepytter i veikantene? Men det som kanskje er enda mer urovekkende, er at jeg ikke før NÅ har merket meg denne uregelmessigheten. Det var først i dag at jeg merket meg at de ofte illeluktene sølepyttende rundt/ved kumlokkene på vei til og fra skolen, hadde frøset til is. På vei hjem så tøffet Fredrik seg og syklet over en kjempe pytt, slik at isen sprakk, og en god eim av prump liret seg inn i neseborene våre...men jeg enset ikke den illebefinende lukten med en gang...Den sene reaksjonen kommer nok av at jeg har blitt nokså herdet for prumpe- og andre uheldige kroppslukter, da leilighet 1601 i bygning 9 på Wudaokou nærmest konstant lukter naboprump og kloakk. I starten våknet jeg om nettene pga stanken...men nå, som sagt, blitt herda og sover som en baby natta lang. Hva vil skje når jeg kommer hjem til Ås? Ingen høye irriterende lyder, ingen mennesker å se på mils avstand og ingen vonde lukter....vel, kumøkka som smøres i solide lag over Ås sine fine jorder om høsten, har vel en tilnærmende lukt som den her.


Men det som jeg vil frem til, er at nå er det bissje kaldt her i Beijing. Konstant en bitende kulde, men ingen snø...og selv om kineserene er veldig flinke til å pynte til jul med nisser, bomullsnø, reinsdyr og Bjelleklang på kinesisk, så får jeg liksom ikke helt julefølelsen uten snøen! Mandarin mannen (Anders) bidrar så godt han kan med å spre "Juzi shu le" (dikt om mandarinen) glede, han blir stadig sett med mandarin i hånden og i munnen til alle døgnes tider mens han snakker om hvor mye han gleder seg til jul. Og siden Anders har blitt utpekt som gjengen min, så har jeg følgelig aldri spist så mye mandarin som nå...men fortsatt null julestemning. Ingen julekalender heller har jeg...Pluss at nå må jeg ut på gasshandel og batterihandel for å få varmen tilbake til leiligheten, slik at den blir litt mer beboelig igjen. I Kina, eller Beijing går sentralvarmen og varmtvannet på gass, for å få gass må man gå i banken og fylle på gasskortet, gasskortet puttes inn i en dings i leiligheten, og for at dingsen skal funke må man ha batterier...så batterier er alfa omega, leilighetene er altså batteridrevene...Kanskje jeg skal kjøpe litt duftlys i samme slengen.
Tross dette, prumpelukt, en nedfryst leilighet og stein harde senger, er den riktig så fin! Jeg vil savne den! Husker leiligheten i Kunming, der var det ikke mulighet til å fylle på gass og få varme...det var rett og slett for langt sør i forhold til grensa regjeringen har satt for hvem som får lov til å ha varme og ikke. Der var det solpanel , og aldri sol rundt denne tiden av året.

Det er utrolig å tenke på at om 2 uker er jeg hjemme i Norge, sitter i sofaen og ser på dårlige tvserier, og er kanskje litt fyllesyk siden det er Bob-gjengen julebord dagen før, og hvor alle forstår meg og ingen faste "Cafe Bridge" å gå til...og ingen quiz...det er kanskje det tristeste. Jaja, det har blitt meg fortalt at quiz også finnes der hjemme, men det blir ikke det samme. Det er visse rutiner som følges i quizsammenheng her i Kina, som ikke kan eller vil vil kunne fullbyrdes hjemme. Først og fremst, oppvarming med Gjengen et par timer før quiz start, da er det Aftenpostens og Dagbladets quizer som blir gransket og memorisert, Vanlig Fredrik kommer innom 1601 18.30 og vi tar taxi sammen..Gjengen, VF og jeg, alle i baksete (thats the way we roll)...kanskje med Sivi forran som forsøker for harde livet å bli forstått bak alle skarre r'ene og de bløde vestlands-konsonantene sine. Det er trist å tenke på at siste gang dette skjedde var denne onsdagen...Men, selv om det var siste quizdag, slo vi alle Laobans rekorder! I et par minutter, mellom runde 3 og 4 lå vi faktisk på en delt 3. plass! Vi kom på delt 1. plass en runde, hvor jeg tok film "kunnskapen" min fatt i et tappert forsøk på å vinne 3 capser som var rundeprisen! Men tapte, men endog, 1.plass og Laobans ble nevnt i en og samme setning! Totalt kom vi vel på en 5. plass...så nå, som vi er i ferd med å pakke kofferten for å dra hjem til gamlelandet, har altså Laobansene klart å klatre seg opp på Beijings quizlister! Jeg er stolt av oss! Og for å quot'e Siv; "Nå har me havna midt på treé, det e gått nok te at me kan reisa hjem me fre i sjelå..".

Skulle lagt ut noen bilder, men siden streiker i dag og vil ikke. Kommer senere.

Blogg

onsdag 19. november 2008

I <3 WU oppfordring!

Oppfordrer alle Wudaokou'erne å gå i anskaffelse av I <3 Wu t-skjorter! For det fikk jeg i bursdagsgave av min kjære roomies Marie i dag! Og når vi kommer hjem til Oslo, kan vi treffes, ha på oss t-skjortene og leike Wudaokou! Marie kjefter på bilene og trafikken, Siv står for å roe henne ned, Jenny utgjør den koreanske befolkningen, og Julie den kinesiske (siden hu praktisk talt er gift med en), Andreas kan være fruktdama med den grove stemmen, Irene kan være sykkelvaktene, Nils kan være fruktdama med den lyse stemmen og jeg kan være alle de andre på Wu'en! Anders og Fredrik kan være de som alltid legger sekke sine hjemme hos Marie og meg. Kanskje Rosa kan være quizmaster..mener siden hun ligner litt på den smålubbene, skjeggete og ølglade brilleslangen av en amerikaner ;) Gleder meg! HAHA!

fredag 14. november 2008

Er ikke imperialismen over?

Wudaokou er en liten perle i Beijings nordvest hjerte, ikke for langt unna Universitetet, og her finner man alt man måtte trenge. Man finner mat, drikke (酒), Under the bridge Cafe, koselige frukt-selge-damer som sier du er pen og passer på at du får riklig med c-vitaminer i kroppen for en billig penge og av og til gratis. I dag morges da jeg skulle ut å "turistifisere" meg for en gangs skyld, og bare skulle kjøpe en flaske vann på veien, fikk jeg ikke gå før lommene mine var fulle av mandariner og appelsiner. Viktig å passe på helsa, og ha litt niste på veien fikk jeg beskjed om. Det skal innrømmes at det er godt å ha disse to Beijing "mødrene" som passer på meg her i Beijing, når jeg er så langt langt unna mamma-Laila! Så, kort og godt, her finner man også langt-hjemme-fra-ekstra-mødre, videre kan kollektivtransporten her frakte deg til alle byens kriker og kroker. Ikke minst finner du koreanere i hopetall med sine urovekkende mørke stemmer (menn som kvinner), og har du et ønske om å se ut som en koreaner(type HIPP OG KUL med capsen på snei) så har du jaggu kommet til shopping paradiset! Det er ikke uten grunn man kan si at 五道口是北京的繁华地带之一 (Wudaokou er en av Beijings mest livlige soner/knutepunkter)。

Her, på Wudaokou, har jeg videre funnet min nye hobby, QUIZ! Som jeg rett og slett suger i, og som jeg burde holde meg langt unna for lagkamereatenes skyld. Men jeg er HEKTA! Men, nå skal det også sies at hele gjengen er nokså elendige, kanskje noe bedre enn meg, men endog, elendige...Vi burde vel alle holde oss langt unna alt som begynner med Q og slutter på iuz! (Ikke kast meg av laget, vær så snill!) Men jeg husker de gode gamle dagene i september dere, da vi lå på en delt 12. plass etter den første uka...men desverre er den tiden nå langt forbi. I starten, den tiden hvor vi hadde troen på oss selv, var optimistiske og da vi trodde alle idioter ville klare en Quiz når det var en amerikansk quizmaster på bula over ale buler, valgte vi The Lao Bans (sjefene) som lag navn! Men nå, slår du opp i leksikon på søken etter definisjonen på "dårligst i quiz", finner du oss, The Lao Bans. Men vi gir oss ikke, og nei du, uke etter uke stiller vi opp på Quiz og blir gang på gang knust. Men vi legger skylda på quizmakeren med sine USA sentrerte spørsmål. Hvem bryr seg om hvilket amerikansk fotball lag som vant World Cup i '82?! Så, drita lei Lush quizen, pakka The Loa Bans quiz-sekken (med all kunnskapen vår) og dro på tour sist mandag. Bort fra Wudaokou og til Bookworm i ambassade støket i håp om bedre resultater der. Ikke spør meg. Jeg ser jo nå helt klart at dette var helt på trynet! Ambassade strøket, Bookworm...天啊 (herregud)! Det var jo ikke noe bedre der. Bytter du ut et røykfult rom med en drikkeglade amerikanske studenter, med et derimot røykfritt rom (som er veldig unormalt her i Beijing, så vi skulle vel ant ugler i mosen allerede ved andkomst) fylt til randen med overklasse briter nippende til rødvinsglassene sine, så ender man opp med nesten samme greia! Quizmesteren her var selve erke briten sjøl, og som amerikaneren, kun stilte spørsmål fra sitt egent hjemland (mer eller mindre, de andre kunne vi ikke...hehe). Og da resultatene våre slo i bakken gang på gang, da vi innså at "The Lao Ban's on tour" var bare et forgjeves og krampaktig forsøk, prøvde vi i et lite desperat forsøk på å få opp stemningen innad i gruppa, rope muntert og overdrevet "3 points!" da denne "masteren" spør om hva The Lao Bans runde resultat var. Derette, nærmest unnskyldende bortforklarer han utbruddet vår til rommets finere klientel med at vi er utlending...Jeg forstår ikke? Er ikke han også utledning? Var han egentlig kineser? Han hadde ikke sort hår, ikke skjeve øyne og hudfargen hans var så hvit som de britene man ser på strendene i syden. Dere har alle sett dem, de som etter få timer blir røde som hummer. Men rødt er jo ikke gult... Eller, er det? Eller har Beijing blitt britisk? Har det alltid vært det? Hmmm...er ikke imperialismen tid over?

Så kjære The Lao Bans gjengen, jeg tenker vi på onsdag drar tilbake til velkjente Lush og Wudaokou hvor C-vitaminene mødrene passer på oss...ja, vi vil føle oss nokså dumme under quiz'en, men føle oss smartere enn folkemengden på stedet både før og etter quizen, og vi blir i hvertfall ikke kalt utlendinger...amerikanerne har i hvertfall oppfattet at de er i et annet land, og et på et helt annet kontinent! Dessuten vet de ikke hva imperialisme betyr....OHHH, I didn't! Jo, det gjorde jeg.

Blogg

Quiz resultat...

mandag 27. oktober 2008

Studentlivet ved BeiDa...

Jeg er trøtt, lei, sliten og vil bare ligge i senga og protestere mot alt skole arbeidet! For dere som er studenter hjemme i Norge, nyt det...etter å ha vært student i Kina, får en virkelig til å verdsette studentlivet ved Uio, UiB eller hvor enn det skulle være! Forrige uke hadde vi to eksamener, denne uken har vi en til hvor en million gloser skal sitte, i tillegg til det har vi undervisning i andre fag hvor deres gloser skal sitte, vi må skrive en stil på 400 tegn som vi må lære utenatt, vi må skrive en annen stil på 1000 tegn og vi må snakke og praktisere til en hver tid!! Pluss Forsnings- og høyereutdannings minister Tora Aasland med fint følge kommer til uka, hvor vi norske studentene må "underholde" dem! Hjelp! I forbindelse med disse Halloween tider, lurer jeg på om jeg skal få en kineser til å kle seg ut som meg...og ta all støyten, mens jeg kan kan ligge i senga og se på "Anaconda 3" med David Hasselhoff i lederrollen!

Blogges mine venner!

fredag 17. oktober 2008

Kineseren Ariel og kineseren Inger

Blogge tid, blogge tid...det har vært en ør-liten etterspørsel etter blogginga mi...ante ikke at det var noen som gadd å lese innleggene mine en gang! Så jeg er ytterst fornøyd!

Våren har kommet til Beijing, eller...våren kommer og går til Beijing i disse dager. Den ene dagen er det "kjølig", i den forstand at man ikke kan gå i flippflappene og må ha skjerf i halsen, den andre dagen er det 25 vargmegrader...som i dag! Selv om alderen min stadig strekker seg mot nye høyder, har jeg selv aldri opplevd overgangsalderen...men jeg kan tenke meg det er litt som å være i Beijing nå...varm, svett, varm, svett! Og, kanskje velkjent for de fleste, er jeg ikke spesielt god på varme...så med tempraturendringene, blir det "tempraturendringer" hos meg også...blid, sinna, blid, sinna! Takk og lov for Drammensvifta mi...



Ellers går det bra med meg! Vi har midt-semester eksamener til uka, hvor kinesisken min skal setter på prøve! Ikke noe jeg ser direkte frem til, men som alt annet er det jo bare å hive seg utti det! Jeg har takk og lov fått meg to kinesiske språkvenner som skal finslipe og forberede meg til disse eksamene! Hun ene heter Ariel...som havfrua..og hun andre heter Inger..som kontordama på Ås Ungdomskole. Inger er kineser og har faktisk studert norsk 1 år her i Beijing, sammen med andre 12 ivrige Norge-fan! De lærer å si "ka farsken"..og da smiler den lille nordlendingen inni meg fornøyd! Men norsk da dere, hvor norsk?
I dag lærte jeg Inger å si "hva feiler det tryne ditt a?" og betydningen av ordet "pakkis". Gleder meg til neste gang vi skal treffes, og er veldig spent på hva andre spennende ord og uttrykk jeg skal lære bort! Noen forslag? Jeg møtte Inger, Ellen, Harald og Svennug (alle kinesiske norsk studenter) på den norske ambassaden her om dagen. Ambassaden hadde invitert oss alle på hyggelig samvære med gratis mat og drikke..her måtte jeg, blant annet, opp på taleposten å introdusere klassen min på kinesisk...dette begynner faktisk å bli en hverdagsting...holde taler..Hverdagsting i den forstand at jeg aldri har holdt en eneste tale i hele mitt, og i hvert fall ikke på et fremmed språk! Jeg forstår ikke hva som skjer med meg? Er det dette som heter å ta ansvar, det å bli voksen? Jeg forstår ikke...jeg har jo så lenge jeg kan huske, dukka unna all slags form for ansvar..12.desember må jeg igjen inn i illen og holde en avskjedstale foran universitetets lærere og rektor. Ojoj, jeg har sommerfugler i magen, og sommerfuglene i magen min har sommerfugler i magene sine igjen...Men jeg tror fine bursdagshilsninger den 20. november vil hjelpe på nervøsiteten;)

Håper alle og en hver har det bra!

Blogges