Er det ikke litt urovekkende at i løpet av de 95 dagene jeg har vært her i Beijing, så har det ikke regnet en eneste gang, ikke så mye som en dråpe...men allikevel så er det sølepytter i veikantene? Men det som kanskje er enda mer urovekkende, er at jeg ikke før NÅ har merket meg denne uregelmessigheten. Det var først i dag at jeg merket meg at de ofte illeluktene sølepyttende rundt/ved kumlokkene på vei til og fra skolen, hadde frøset til is. På vei hjem så tøffet Fredrik seg og syklet over en kjempe pytt, slik at isen sprakk, og en god eim av prump liret seg inn i neseborene våre...men jeg enset ikke den illebefinende lukten med en gang...Den sene reaksjonen kommer nok av at jeg har blitt nokså herdet for prumpe- og andre uheldige kroppslukter, da leilighet 1601 i bygning 9 på Wudaokou nærmest konstant lukter naboprump og kloakk. I starten våknet jeg om nettene pga stanken...men nå, som sagt, blitt herda og sover som en baby natta lang. Hva vil skje når jeg kommer hjem til Ås? Ingen høye irriterende lyder, ingen mennesker å se på mils avstand og ingen vonde lukter....vel, kumøkka som smøres i solide lag over Ås sine fine jorder om høsten, har vel en tilnærmende lukt som den her.
Men det som jeg vil frem til, er at nå er det bissje kaldt her i Beijing. Konstant en bitende kulde, men ingen snø...og selv om kineserene er veldig flinke til å pynte til jul med nisser, bomullsnø, reinsdyr og Bjelleklang på kinesisk, så får jeg liksom ikke helt julefølelsen uten snøen! Mandarin mannen (Anders) bidrar så godt han kan med å spre "Juzi shu le" (dikt om mandarinen) glede, han blir stadig sett med mandarin i hånden og i munnen til alle døgnes tider mens han snakker om hvor mye han gleder seg til jul. Og siden Anders har blitt utpekt som gjengen min, så har jeg følgelig aldri spist så mye mandarin som nå...men fortsatt null julestemning. Ingen julekalender heller har jeg...Pluss at nå må jeg ut på gasshandel og batterihandel for å få varmen tilbake til leiligheten, slik at den blir litt mer beboelig igjen. I Kina, eller Beijing går sentralvarmen og varmtvannet på gass, for å få gass må man gå i banken og fylle på gasskortet, gasskortet puttes inn i en dings i leiligheten, og for at dingsen skal funke må man ha batterier...så batterier er alfa omega, leilighetene er altså batteridrevene...Kanskje jeg skal kjøpe litt duftlys i samme slengen.
Tross dette, prumpelukt, en nedfryst leilighet og stein harde senger, er den riktig så fin! Jeg vil savne den! Husker leiligheten i Kunming, der var det ikke mulighet til å fylle på gass og få varme...det var rett og slett for langt sør i forhold til grensa regjeringen har satt for hvem som får lov til å ha varme og ikke. Der var det solpanel , og aldri sol rundt denne tiden av året.
Det er utrolig å tenke på at om 2 uker er jeg hjemme i Norge, sitter i sofaen og ser på dårlige tvserier, og er kanskje litt fyllesyk siden det er Bob-gjengen julebord dagen før, og hvor alle forstår meg og ingen faste "Cafe Bridge" å gå til...og ingen quiz...det er kanskje det tristeste. Jaja, det har blitt meg fortalt at quiz også finnes der hjemme, men det blir ikke det samme. Det er visse rutiner som følges i quizsammenheng her i Kina, som ikke kan eller vil vil kunne fullbyrdes hjemme. Først og fremst, oppvarming med Gjengen et par timer før quiz start, da er det Aftenpostens og Dagbladets quizer som blir gransket og memorisert, Vanlig Fredrik kommer innom 1601 18.30 og vi tar taxi sammen..Gjengen, VF og jeg, alle i baksete (thats the way we roll)...kanskje med Sivi forran som forsøker for harde livet å bli forstått bak alle skarre r'ene og de bløde vestlands-konsonantene sine. Det er trist å tenke på at siste gang dette skjedde var denne onsdagen...Men, selv om det var siste quizdag, slo vi alle Laobans rekorder! I et par minutter, mellom runde 3 og 4 lå vi faktisk på en delt 3. plass! Vi kom på delt 1. plass en runde, hvor jeg tok film "kunnskapen" min fatt i et tappert forsøk på å vinne 3 capser som var rundeprisen! Men tapte, men endog, 1.plass og Laobans ble nevnt i en og samme setning! Totalt kom vi vel på en 5. plass...så nå, som vi er i ferd med å pakke kofferten for å dra hjem til gamlelandet, har altså Laobansene klart å klatre seg opp på Beijings quizlister! Jeg er stolt av oss! Og for å quot'e Siv; "Nå har me havna midt på treé, det e gått nok te at me kan reisa hjem me fre i sjelå..".
Skulle lagt ut noen bilder, men siden streiker i dag og vil ikke. Kommer senere.
Blogg